Til valpekjøpere

Kennel Aksina 
Tlf. 411 01 055 Knut 
Tlf. 411 01 033 Harrieth 
Email: knut@aksina.com 

Kennelen vår ligger i Movika rett utenfor Tromsø. Med skogen og sjø som nærmeste nabo blir det mye variasjon i aktivitetene. Men vi er samtidig opptatt av at alle våre hunder skal være en selvfølgelig del av vårt familieliv.  


DE FØRSTE DAGENE I ET NYTT HJEM  

Det vil være en stor overgang for valpene å komme til sitt nye hjem. Den reiser ifra andre søsken, fra moren som har vært fast holdepunkt i lang tid og fra de kjente omgivelsene. Vel fremme trenger valpen å få springe litt og få gjort fra seg. Velg et sted som er trygt for biler etc. Så kan det være greit å la den bli kjent innendørs. La valpen få fred og ro slik at den kan få kjenne på alle de nye luktene. La den få bruke den tiden den trenger til å gjøre seg kjent. Først når den har blitt litt varm i trøya kan det være greit å gi den litt mat. Kan hende vil den ikke ha så mye. Alle de nye inntrykkene kan gjøre den sliten og trøtt. Matlysten kommer etterhvert.

Valper trenger mye søvn, og den vil trenge mye kos for å slå seg til ro i de nye omgivelsene. La den få velge seg et trygt sovested selv. Dere kan trene den til å ligge på ønsket plass senere. Valpens soveplass skal være et sted den får fred og ro. Vekk aldri en valp som sover. Det samme gjelder matskålene. Plasser de et sted hvor valpen kan få spise maten sin i fred. Såkalte gode råd om å fjerne matkoppene innimellom for å få en hund som ikke vokter maten sin bør ikke etterfølges. Da vil hunden få en grunn til å passe på. Slipp istedenfor noen godbiter ned i koppen innimellom. Da vil hunden lære at den får noe ekstra godt når dere er i nærheten av matkoppen.

De første dagene trenger valpen først og fremst kontakt, nærhet og trygghet. Den vil trenge mye fysisk kontakt. Sitt mye på gulvet sammen med valpen. La den få krabbe opp i fanget deres, kos med den og gi den en godbit. De første nettene bør en ligge sammen med valpen, enten man velger å lå valpen få ligge ved siden av senga på soverommet eller man legger seg på madrass ved siden av valpen. Sørg for at plassen ikke er trekkfull, og at det ikke blir for varmt. Samtidig må den ikke ligge på et fuktig og kaldt underlag. Husk at en Hvit Gjeterhundvalp allerede har masse tykk pels, men valpemagen er fremdeles naken. La de første dagene med valpen være frie for besøk av slekt og venner som vil beskue det nye familiemedlemmet. Mest mulig fred og ro skaper en rolig og trygg valp. Hold dere i nærmiljøet og la valpen bli godt kjent der. Voldsom lek, dragkamper, jaktleker etc. er ikke å anbefale. Av erfaring skader tennisballer tennene, så bruk gjerne baller av annen gummi. La valpen få små problemer å løse, som f.eks. å lete opp godbiter inne og ute, åpne tomme melkekartonger med godbit inni, og se om dere kan lære den noen nye øvelser. Kontakttrening og innkalling er basisøvelser en kan jobbe med. Beskytt valpen for stressende situasjoner med andre eldre og kanskje masete hunder og overivrig barn. De fleste barn trenger veiledning i hvordan de skal oppføre seg ovenfor valpen. Beskytt også barna fra valpen når den har sine daglig ”raptuser”. Valpe tennene er spisse, og kan lage hull på sart barnehud.

Fra første dag er det viktig å sette grenser for valpen. Skal den ligge i sofaen? Og hvordan blir det eventuelt når den blir voksen og er møkkete eller røyter. Får den tygge på gulvteppet? Før valpen har lært våre regler, vil den gjøre mange gale ting. Så lenge den ikke har lært betydningen av ordet «nei» er det greit å avlede den. Det kan vi gjøre med en godbit, og vi kan finne gjenstander den har lov til å tygge på. Rydd unna ting som kan være direkte farlig for hunden, eller ting du er veldig redd for. Valpen har god appetitt på ledninger, plast og små ting den kan svelge. Det er mange rare ting som har blitt operert ut av små valpe mager. Nylonstrømper, narresmokker, sokker, steiner, tegnestifter er eksempler på rare ting man har funnet.

Renslighets trening starter dere med fra første dag hjemme. Observer valpen. Du vil etterhvert se at de går på en spesiell måte når de vil gjøre fra seg. Det kan se ut som om de går i ring og leter etter en grei plass. Da bærer dere valpen ut. Ros den for å gjøre fra seg ute. Samtidig bør dere bære valpen ut etter at den har spist, sovet og etter at den har vært i aktivitet. Når den har begynt å gjøre fra seg inne skal dere ikke skjenne på den eller avbryte den. Det vil bare gjøre valpen usikker. Vent til den er ferdig, og tørk opp med godt humør. Den vil trenge tid på å lære seg reglene. Den må finne seg en «do» ute, og dere må lære dere å se når valpen skal ut. Valpen vil trenge noen uker på å lære dette, og flere måneder kan gå før den kontrollerer dette helt. Jo flere lufteturer, jo mindre etterlatenskaper inne. Husk og at en valpe blære er ikke stor så valpen har ikke mulighet til å holde seg i mange timer.

Det er viktig å gi valpen trygghet, og at den lærer å stole på dere. Masse kos og kjæling/håndtering vil gjøre at den trives mellom menneskehender. I tillegg til kos må vi også lede og sette grenser for valpen på en konsekvent og selvsikker måte. Dere vil utvikle et forhold basert på gjensidig respekt og tillit.


FORING  

Valpene har blitt foret med Olivers start Large breed Grain Free nå i de siste ukene, om dere velger å ikke bruke dette foret videre(kan bestilles på www.olivers.no) bruk det foret dere har fått med til å gå gradvis over til nytt for. Det trengs heller ikke å bli tilsatt noe ekstra vitaminer eller slikt om det fores på et kvalitetsfor. Valpen får de næringsstoffer den trenger gjennom foret. En hund som blir såpass stor skal gå på valpefor til ca 15mnd. Husk å gå gradvis over til voksenfor, og ikke bytt på dagen. Det kan resultere i løs mage! Vi anbefaler å gi foret oppbløtt i lunkent vann. La det stå til svelling slik at det er mykt før det serveres. Dere kan også gi hunden foret tørt, men da må det være godt med vann tilgjengelig hele tiden. Les på pakningen om hvor mye valpen skal ha pr dag. Vi har gitt dagsrasjon fordelt på 3 måltider. Juster dette etterhvert. Men husk. En valp må ikke bli for tykk! Dere skal alltid kjenne ribbeina på siden og det skal ikke være et tykt fettlag utenpå. Gi ikke: søtmelk, sjokolade, kaker, pepperkaker, salt, behandlet bein eller krydret mat!

AKTUELLE GODBITER: tørket lever, gulost terninger (i små porsjoner, da det er mye fett i gulost), leverpostei (leverpostei beregnet for hund uten salt fås kjøpt på dyrebutikk), hundekjeks eller annet «hundegodt». Blir dere usikre i forhold til foring av hunden ring oss eller ta kontakt med deres faste veterinær for å få råd. Valper smaker på mye rart, og kan lett få løs mage.

Biola eller vanlig surmelk kan tilsettes hvis hunden får løs mage. Det finnes også Zoolac og Canikur som fås kjøpt hos veterinær eller dyrebutikk. Zoolac er fint om hunden nettopp har fått dårlig mage, og Canikur om den har vært dårlig en stund. Zoolac og Canikur holder seg opp mot 2 år om den oppbevares rett så det er greit å ha liggende i skapet.

STELL 

ORMEKUR: Valpene har fått ormekur da de var hos oss. Når den kommer hjem til dere kan den og få en ny kur etter hvert (3, 6, 9 og 12mnd.). Har dere andre dyr i huset bør de også få kur samtidig. Senere behandles hunden for orm, når man kan se orm eller mistenker orm. De fleste veterinærer vil ha inn avføringsprøve for å påvise orm før behandling. Dette fordi det holder på å utvikles resistens. Vi har brukt Banminth. Resept på dette fås hos veterinær.

VAKSINE: Når mor er fullvaksinert har valpene fått antistoffene som virker til de er 12 uker gammel. Før det må de inn til vaksinasjon og deretter hvert år. Skal du reise utenlands til andre land enn Sverige må man ha rabiesvaksine og pass. Rabiesvaksinen kan ikke tas samtidig som den årlige vaksinen første gang det tas vaksine dette for at hvis valpen reagerer vet man ikke hvordan vaksine den reagerer på.

TENNER: Valpen skifter fra melketenner til sine permanente tenner ved 4 mnd. alder. Den kan i denne perioden klø litt i tennene, så et oksehudsben i ny og ne kan hjelpe på disse plagene. Se etter at melketennene faller ut og gir plass til de nye permanente tennene. Hunder kan få tannstein. Dette viser seg som et gulbrunt belegg øverst på tanna, mot tannkjøttet. Børsting av tennene med en myk tannbørste og hundetannpasta (hver dag!), samt et tyggeben nå og da kan forebygge slikt belegg. Her kan man også bruke harde kjeks som de kan tygge på. Om hunden skal få tannstein må dette fjernes hos veterinær da det kan føre til betennelse og plager.

KLOKLIPP: Dette har vi trent mye på med hver enkelt valp. Fortsett å klippe ofte og lite når dere overtar valpen. Mange synes det er vanskelig å klippe klør, derfor er det lurt å trene mye på det i starten, og gjerne vær to da det er lettere om en holder og en klipper. Les også kapitlet om håndtering i den forbindelse.

PELSSTELL: Til å være en helt hvit hund, er pelsstellet svært lite. Man kan med fordel bruke en «hundeføner» etter turer i vått vær/terreng. Venn valpen til børsting. En kort gjennom børsting hver dag i starten, kombinert med en kosestund kan være lurt. Bruk en myk børste når den er liten. Bading etter behov. Bruk en mild Shampo til valp. Spør i dyrebutikk etter råd. OBS, en Shampo må ikke oppbevares varmt eller lenge etter den er åpnet! Kan føre til alvorlige infeksjoner på huden.

DEN FØRSTE TIDEN: 

VALPEBITING: Alle vil oppleve at valpen innimellom virker helt ustyrlig. Den hopper rundt, biter i alt, den knurrer og bjeffer, og lar seg ikke roe ned. Hva gjør vi nå? Vi kan se på hundemor eller en annen voksen hund i en slik situasjon. De vil som oftest late som om valpen er «luft». De kan reise seg og gå bort fra valpen, de gjesper, strekker seg, rister seg eller ser bort (aggresjons dempende signaler). Eller de byr valpen opptil lek. Signalene og være måtene som de voksne hundene bruker for å dempe valpen kan vi også benytte. Å straffe valpen med å ta den i nakken osv. i slike situasjoner vil ofte gjøre valpen mer oppgiret. Skal vi få den roligere, kan vi avlede med godbiter og aktivisering. Eller vi kan vise aggresjonsdempende signaler, (gjespe, strekke oss, riste oss, snu oss vekk). Synes vi dette ikke fungerer, kan vi gå vekk fra valpen. Husk å ta kontakt med valpen igjen når den er rolig. I forhold til biting på andre «lovlige» ting, les avsnittet for innlæring av «Nei»

HÅNDTERING: En valp krever aktivisering for å trives, men noe vi lett glemmer er at valpen også må trenes til å være rolig og håndterbar. Tenk bare på hvordan det vil være å klippe klør, børste og stelle en voksen hund på 35-40 kilo som ikke vil være rolig. Samtidig ønsker de fleste en hund som liker å bli kost med og som kan slappe av med resten av familien. Nedroingstrening har vi startet med her hos oss. Hver valp har ligget på ryggen og blitt klødd på magen. Når enkelte har satt seg til motverge, har vi sørget for at de ikke får slippe ned fra fanget før de var rolige i ca.3 sekunder. På denne måten lærer de at de slipper unna når de er rolige og ikke når de spreller som verst. Denne kosestunden har blitt brukt til å sjekke tenner, ører, klør, poter osv. Slik har valpene blitt vant med stell og pleie. Dette er rutiner dere bør fortsette med hver dag. En valp har sine «raptuser» hvor de blir svært intense. Start ikke nedroingstrening i disse situasjonene. Vent til valpen er rolig og virker søvnig. Ellers er det viktig å tenke på at valpen skal oppnå minst mulig ved å være stresset og mest mulig ved å være rolig. Eksempel er at man overser valpen når den herjer rundt og biter i buksene. Når den roer seg ned igjen, tar vi kontakt. Valpen bør være rolig før den får mat, når man går på tur, før den får hilse på andre hunder, osv. En måte å oppnå dette er å lære hunden «kontakt». Før vi lar hunden får oppleve disse tidligere nevnte positive aktivitetene, sørger vi for at hunden sitter rolig og ser på oss.

AKTIVISERING: Både tobeinte og firbeinte er skapt til å være i aktivitet. Hunder er som mennesker, variasjon gjør livet spennende! Å gå tur i skogen er en flott aktivitet, men å gå den samme turen hver dag er lite stimulerende. Tenk på at det er like viktig å trimme hjernen som å trimme kroppen. En hund som har vært en dag på utstilling er mer sliten enn en hund som har vært på en lang tur. Her kommer noen tips om hva dere kan gjøre med hunden:
Søke godbiter/gjenstander
Apportering
Rusle i byen
Kjøre tog, buss, trikk
Lære hunden «sirkuskunster»
Kløve, trekke obs! når hunden er gammel nok! (etter HD/AD-røntgen, ca. 18-24 mnd. gamle)

VIKTIG!! Pass på at valpen ikke belaster beina for tidlig! Den skal ikke trekke tungt eller hoppe ned fra høyder før den er blitt ca. 1 år! Den kan fint øve på å gå med kløv, men det skal være lett, og om den hoppen ned fra en stein når dere er på tur av eget initiativ, så går det fint! Men valper har ingen respekt for høyder og om den er i f.eks sofaen, kan den godt finne på å kaste seg utfor! Dette må den ikke få lov til! AD er ikke bare arvelig, men kan komme av miljøskade også!!

Disse og andre aktiviteter anbefaler vi dere å lese mer om i bøker. En hund må også kunne legge seg ned å slappe av når dere er på tur. Det er veldig morsomt å løpe rundt å snuse og leke, men lær valpen å ta pauser enten dere er i skogen eller i byen. Når dere f.eks. setter dere ned for å spise matpakka i skogen, lærer dere valpen at også den skal legge seg ned å slappe av. Bind den gjerne i et tre et par meter fra der dere sitter. Hvis valpen bjeffer og maser skal dere ikke gi den oppmerksomhet på dette. Så fort den er rolig noen sekunder, skal dere gi den godbit og masse ros. Etter hvert økes tiden med ro før godbiten leveres. På denne måten får dere en hund som ikke stresser rundt dere, men som er rolig og hyggelig å ha med på tur.

TRENING: 

INNKALLING: Vi mener at innkalling er den viktigste øvelsen du lærer valpen. En hund som alltid kommer når den blir ropt på får mye større frihet enn en hund som stikker av. En hund som får gå fri innimellom vil være lykkeligere enn en som alltid må gå i bånd. Sats på denne øvelsen og tren hver dag i ulike situasjoner. Trening på innkalling har vi startet med her hos oss før valpene ble levert. Vi har brukt ordet kom i spisesituasjonen. Samtidig har vi jobbet med hver enkelt valp slik at den skal forstå betydningen av ordet. Vi vil følgende gi noen treningstips for å få en hund som kommer med glede når den blir kalt på:

*Som tidligere nevnt, husk å vise aggresjons dempende signaler.
*Bruk en lys og vennlig stemme.
*Beveg deg vekk fra hunden om den lar vente på seg.
*Løp aldri etter hunden hvis den løper fra deg.
*Tren i trygge omgivelser hvor du kan løpe vekk fra hunden.
*Ha masse godbiter i lomma og varier disse.

Gi hunden godbit samtidig som du gjentar instruksen «kom» hver gang den kommer mot/til deg. Aldri rop kom når valpen er på tur bort fra deg eller ser en annen vei enn på deg hvis hunden ikke har lært kommandoen enda. Ros hunden hver gang den spontant snur seg og ser på deg når dere går tur. God kontakt er forutsetningen for en god innkalling. Gjør deg spennende! Om hunden er uoppmerksom, gjemmer du deg så den må finne deg. (obs, pass på her at hunden ikke blir redd når den oppdager at den er helt alene.) Finn på aktiviteter hunden liker når dere er på tur. Vær tilstede og samhandle med hunden, ikke tenk på jobbproblemer og hva du skal lage til middag. Du må utkonkurrere den spennende verden som finnes rundt for å lykkes med innkalling. Skulle hunden løpe rundt og holde på med andre aktiviteter når du har prøvd å få hundens oppmerksomhet, skal du bevege deg vekk fra hunden. Lat som om den er luft for deg. Sett deg ned på en stubbe og se ut i luften, rett oppmerksomheten mot noe helt annet enn hunden. Det kan ta tid før hunden kommer om den er «tøff» nok. Men i det den kommer til deg, skal det være «julekvelden»! Gi den noe godt og finn på en aktivitet hunden liker. Straff aldri en hund som ikke kommer. Den lærer ikke noe annet av det enn at det er ubehagelig å være sammen med deg.

INNLÆRING AV ORDET «KOM»: Start denne treningen inne. Sett deg på gulvet og ha godbiter klare. La valpen gå fritt. Den vil sikkert lukte litt og vandre omkring. Da forholder du deg passiv. I det hunden kommer mot deg er du observant. Idet den kommer bort til deg sier du «kom» og gir den en godbit. Dette repeterer du noen ganger. Så sier du «kom» når valpen er ca. 1 meter fra og på vei mot deg. Neste gang øker du avstanden litt før du gir instruksen. Avstanden økes for hver repetisjon. På denne måten lærer du hunden gradvis at ordet «kom» betyr å bevege seg mot eier. Når hunden begynner å mestre dette, kan du forsøke å rope på den når den er uoppmerksom på deg. Kanskje er den i et annet rom. Da vil du få testet om den forstår betydningen av ordet. Etter hvert kan du starte treningen på innkalling ute. Da bør du gå tilbake og begynne helt på nytt. Det kan være lurt å ha en lang tynn line hengende bak hunden når du trener ute. Skulle andre stimuli være mere interessante, kan du gi hunden litt hjelp ved å trå på lina og eventuelt gi den et lett drag i lina mot deg. Øk vanskelighetsgraden gradvis, og husk at hunden mestrer ikke innkalling i et nytt miljø før du har trent på det. Har du trent bare i hagen, vil den ikke klare øvelsen i sentrum av en stor-by. Om hunden ikke utfører øvelsen, er det som oftest grunnet i manglende læring. Varier treningen, bruk fantasien og gjør det gøy for deg og hunden. Vift med tærne, klatre i trærne, vær glad og litt gal. Hunden vil synes du er helt topp! Vi oppfordrer til å være litt «sprø» innimellom, men like viktig er det å kunne trene hunden på å være rolig. Man må kunne «skru den av og på».Neste kapittel handler om skru av trening.

KOMMUNIKASJON MENNESKE/HUND: I samvær med hunden din må du alltid huske på at den betrakter deg som om du også er en hund. Den har ingen forutsetning for å kunne forstå vårt språk. Gjennom riktig innlæring vil den kunne lære enkle kommando-ord og den vil kunne venne seg til vår arts kroppsspråk. Menneskets kroppsspråk vil for hunder kunne virke truende. Når vi er i godt humør smiler vi, mens for en hund vil vi virke truende. Den kan oppfatte som vi viser tennene. Vi bøyer oss ofte over små hunder og valper, og vi ser direkte på dem. Om man oversetter disse tegnene til hundespråket vil nettopp et stirrende blikk og nærhet virke avstand søkende. Valpen vil da søke vekk fra oss. Ønsker vi kontakt med en hund må vi vise avstands minskende signaler. Det blir viktig å se bort, sette seg på huk med siden til, smile med lukket munn, snakke med lys og rolig stemme, og opptre rolig. Andre viktige ting å merke seg er at en aldri må gå direkte mot en fremmed hund, men la den søke til deg. Gå rolig og ikke løp mot. For å roe valper som biter og hunder som er rastløse kan dere bruke aggresjons dempende signaler. Gjesp mot hunden, rist deg, strekk deg, snu ryggen mot hunden, gå fra den og vis at du er totalt uinteressert i den. I en innkallings situasjon blir det også viktig å vise aggresjons demping. I det du roper på hunden setter du deg på huk med siden mot hunden, ser vekk fra den, og sitter rolig. Om hunden ikke kommer, går du vekk fra den samtidig som du roper. Forsøk aldri å løpe etter eller mot den, og fang den aldri. Dette vil virke truende eller stimulere til jaktlek. Da er det bedre å gå rolig mot hunden å hente den, ikke si noe til hunden.

LEDERSKAP / REGELSTYRING: Hva bør en hund kunne? De fleste av oss ønsker en koselig familiehund, og har ingen ambisjoner i lydighetsringen. Allikevel er det noen «småting» hunden bør kunne for å forebygge en del problemer. I enhver familie har man visse normer og regler å forholde seg til, så også i en hundefamilie. Det snakkes mye om at vi som hundeeiere må vise oss som ledere av vår flokk. Hunden skal være under oss i rang. I denne anledning er mange overgrep mot hunden blitt rettferdiggjort. Man har laget torturinnretninger som strømhalsbånd og enkelte regelrett gitt hunden juling. For å forebygge at en tyr til slike metoder skal en ha regler som hunden må forholde seg til fra første dag den kommer i hus. Vi nevner følgende greie regler (dere må gjerne finne andre) som vil vise hunden sin plass i familien. Disse reglene bygger naturlig på normer som gjelder i en ulveflokk:

*Lær hunden å gå bak, opp og ned trapper, ut og inn av dører, på smale stier, i bratte bakker osv. (kan være veldig greit å ha innlært i mange situasjoner)
*Familien skal hilse på fremmede og gjester før hunden får hilse. Når du kommer hjem, hils på de andre i huset før du hilser på hunden. Er det ingen hjemme, heng av deg tøyet og vent en stund til hunden er rolig før du snakker til den. (Dette kan være vanskelig, men det er viktig).
*Se til at hunden ikke ligger på vaktposter i huset (foran inngangsdøra, yttergangen, dørstokker osv.) Det samme gjelder ute (foran porten, på høyder, i oppgangen osv.).
*Det er dere som skal ta initiativet til lek, klapp, og andre aktiviteter. Ignorer hundens invitasjoner innimellom.
*Ta fra hunden privilegier som tilfaller flokkleder (ligge i seng/sofa, ligge under spisebordet osv.)

Disse reglene vil også være funksjonelle i hverdagen. Det er direkte farlig om en hund plutselig hopper ut av bilen ved en trafikkert vei, uten å vente på tillatelse. Dette er noe du burde lære valpen tidlig. De fleste setter nok større pris på å hilse på en kontrollert hund, enn å få to møkkete labber på den lyse sommerkjolen.

KONTAKTTRENING: Mennesker har som oftest blikk kontakt når de kommuniserer. I en læresituasjon er blikk kontakt som oftest et signal på at eleven følger med. Det samme er tilfelle når vi skal lære hunden noe, vil at den skal være oppmerksom og følge med. Blikk kontakt mellom hunder er truende og utfordrende signal. Det samme føler trolig hunden når vi mennesker stirrer den i øynene. Vi skal nå lære hunden at blikk kontakt med mennesker ikke er farlig men positivt. Med dette oppnår vi en trygg hund som følger med og frivillig tar blikk kontakt med eieren.

Når du starter denne treningen må hunden være sulten, og du må ha godbiter den liker veldig godt. Putt noen godbiter i munnen uten at hunden ser det. Hunden skal få være i aktivitet, men i bånd. Hold eller stå på enden av båndet. Ikke trekk eller rykk i båndet. Følg med på hundens hode og øyne. Så fort hunden ser på deg – spytt en godbit. Også et kort øyeblikks kontakt skal belønnes,- vær konsentrert. Etter hvert vil hunden hyppigere ta kontakt med deg. Fortsett å spytte godbiter. Når du hyppig oppnår kontakt med hunden, kan du begynne å utvide tiden fra hunden tar kontakt til den får godbit. Hvis hunden holder blikket, begynner du med et sekund, utvid til to sekunder, senere tre sekunder, osv. (ofte lurt å telle inni seg. 3 sekunders regelen). Når hunden holder blikket ditt over tid, eks. ti sekunder eller mer, kan du gjøre det noe vanskeligere for hunden. Dette gjør du ved å ta en godbit i hånden slik at hunden ser den. Hold armen rett ut til siden. Trolig vil hunden se på hånden din. Så fort den tar blikk kontakt med deg – spytt godbit. Utvid også tiden her som i den tidligere treningen. Denne metoden er en grei måte å avlære hånden som «godteriposen». Det er viktig at du i dette stadiet av treningen skifter miljø. Tren inne i stua, på en parkeringsplass, på tur i skogen, osv., slik at hunden ikke forbinder kontakttreningen med et bestemt miljø. Når du kan holde kontakt med hunden din over tid, skal du avansere videre. Du kan begynne å bevege deg. Begynn med korte strekninger, to – tre meter. Hunden skal holde kontakten med deg mens dere beveger dere. Spytt godbit når hunden har blikk kontakt med deg. Nå kan du også begynne å kreve kontakt. Med kreve menes at du skal benytte et ord som hunden forbinder med blikk kontakt og godbit. For å få hunden til å forbinde ordet «kontakt» med blikk kontakt og godbit, skal du «fortelle hunden hva den gjør». Dette gjøres ved at du sier «kontakt» med en lys og vennlig stemme mens du har blikk kontakt med hunden. Rett etter at du har sagt ordet, spytter du godbiten. Etter en del repetisjoner vil hunden forbinde ordet «kontakt» med blikk kontakt og godbit. Når hunden på ordet «kontakt» tar blikk kontakt med deg og holder blikket, kan du begynne å kreve kontakt i situasjoner der du synes det er hensiktsmessig. Eksempelvis ut og inn av bilen, ut og inn av dører, før hunden får mat, før den får løpe etter en ball osv. Når du ved ordet «kontakt» får hundens oppmerksomhet, og du har kontakt under bevegelse, kan du gradvis trappe ned bruken av godbit. Legg heller inn et rosende «bra!». Når hunden gjør noe som fortjener ros. Men ikke slutt helt med godbit. En gang iblant kan du gi godbit når du har kontakt med hunden.

KOMMUNIKASJON: Når vi snakker om kommunikasjon, tenker vi på hvordan flere individer kan skape en felles forståelse gjennom ulike kommunikasjonsformer. Tenker vi på oss selv er det spesielt verbalt språk og gester som blir brukt. Hunden derimot taler med kroppsspråk, og for å forstå det nye familie medlemmet deres er det viktig å kunne noe om hundenes kroppsspråk. I det følgende kapittelet vil vi ta for oss det viktigste av hundespråket. Skulle dere ønske å fordype dere nærmere i dette spennende språket, finnes det en rekke bøker som omhandler nettopp dette. Hunden er et flokkdyr og viktige oppgaver i en vill hundefamilie ville være å samarbeide om å skaffe mat, ly, beskytte flokken, formere seg, og sist men ikke minst, holde ro i egen flokk. Alle disse oppgavene har et felles mål, nemlig å overleve. Vår tamme hund har arvet en del av signalmulighetene som er så vesentlig for en vill hund. Disse signalene er også viktig for en tam hund og dens samhandling med mennesker og andre hunder. Vi kan grovt skille mellom avstands søkende (truende) og avstands minskende (underkastelse) signaler.

Avstands søkende signaler – gjøre seg stor i kroppen («her er jeg!») – ørene opp og fram – stirrende øyne – blotte tenner – rynket panne, snurpet munn – kroppstyngden på frambeina (klar til å angripe) – reist bust – høyhale – stiv i kroppen – gå sakte – knurrer – blåser opp brystet høy nakke, hode peker nedad.

Avstands minskende signaler – gjøre seg liten («jeg finnes ikke») – halen mellom beina – lav kroppstyngde, kan rulle seg over på siden eller ryggen – valper kan tisse på seg – blikket rettes vekk, ser vekk fra «samtalepartneren» – ørene ned og tilbake – retter ut rynker i pannen, lange lepper – blotter strupen, haka peker opp og mot siden – kroppstyngden på bakbeina, klar til å stikke av.

Dette blir en grov framstilling, men se om du kan observere noen av disse signalene hos din egen hund. Det er viktig å vite at en hund kombinerer ulike signaler og kan i en situasjon vise truende signaler, for i neste øyeblikk underkaste seg. En valp viser avstands minskende signaler overfor en voksen hund. Viktig er også å merke seg at en usikker hund ofte overdriver avstands søkende signaler. Denne hunden vil bli sett på som aggressiv, på tross av at den er redd. En selvsikker (dominant) hund vil ikke trenge å overdrive. Den har et tydelig kroppsspråk, og er så trygg på seg selv at den oftest heller viser aggresjons dempende signaler enn å ty til truende oppførsel og eventuell slåssing. Hva er så aggresjons dempende signaler? Aggresjons demping vises for – å roe en stresset hund – å dempe aggresjon – å igangsette/avslutte en aktivitet – å avslutte en hilse situasjon. Aggresjons dempende signaler – riste seg – se bort – gjespe, klø seg osv.

Et høflig hundemøte: Når to hunder møtes foretar de et tydelig hilseritual. Hilsningen starter i det hundene får øye på hverandre. De vil vise interesse for hunden de møter, og de vil vise høflige aggresjons dempende signaler ved å dempe farten, ikke gå direkte mot, ikke se direkte på.

Da er det bare å ønske dere lykke til, og som oppdretter håper jeg at dere tar kontakt om det skulle være noe, jeg vil svært gjerne prøve å besvare alle spørsmål og hjelpe så godt jeg kan med utfordringer eller problemer som kan dukke opp!

 

Takk til Linda Supersaxo for utgangspunktet til teksten 🙂